- Whippet er min rase. Jeg har leita i mange år etter min rase. Nå har jeg funnet den. Jeg vil fortelle litt om rasen, men jeg poengtere at det jeg skriver handler aller mest om min opplevelse av å leve med rasen. I det ligger masse feilkilder. Noen av mine hunders adferd kan være individbestemt mer enn rasebestemt. Jeg er for fersk i gamet til å vurdere hva som er hva. Likevel, heng med om du vil. :-)
- Noe av det første Markus gjorde da han kom hjem til oss var å hoppe opp på kjøkkenbenken. Det var svært imponerende. Han så ikke ut ti å bruke så mye krefter på det heller. Ikke engang noe kjempesats tok han...bare svevde opp på kjøkkenbenken. Et lite øyeblikik lurte jeg på hva i all verden vi hadde fått i hus. En elegant stillferdig skapning som så ut til at han visst ALT om dannelse. Så svever han opp på kjøkkenbenken....En whippet HOPPER utrolig HØYT! :-)
- En dag skulle vi spise. Det var ganske fullt av både kopper/asjetter og boller og ting og tang på bordet. Markus klarte da å hoppe opp på bordet. Han veltet ikke en kopp eller noe annet heller. Landet bare som den mest selvfølgelige ting av verden midt på bordet. Årsak? Joda, det lå en bit av et rundstykke der...De er utrolige når det gjelder å stjele mat. Jeg har hørt mange historier som whippeteiere vet er mulig, og som andre hundeeiere antagelig tror er overdrivelser inntil de ser en whippet i aksjon.
- Hva er så grunnen til at denne rasen er så fantastisk likevel?
- Jeg tror det finnes ganske mange raser som er enklere å ha med å gjøre enn whippet. Det er nesten så jeg lurer på om det finnes en spesiell variant mennesker, nemlig de som kan leve med whippet....:-) Mer senere
Prøver meg på noen tanker om hvem whippet passer for og hvem whippet ikke passer for.
Man bør ha sans for eleganse. Å se en whippet i aksjon er en nytelse. Et whippethopp setter merke i luften og etterlater magi. Men man må ha sans for humor da de stjeler ALT. Enkelte av dem spiser alt fra rå løk til salt lakris, tyggis og rester av matpakker. Whippeteiere plukker til tider rare ting ut av munnen på sine hunder fordi de har spist noe de ikke skulle ha spist. En whippeteier trenger en god porsjon tålmodighet.....det er jo ikke noe hyggelig å forlate bilen hvis det regner, og mååå jeg virkelig gå ut når det er sååå kaldt? MAn trenger kanskje også en god posjon is i magen. Det ser til tider ganske kraftig ut når de leker og herjer. Det går som regel veldig bra. :-) Det er også en fordel å ha kalde føtter da whippeten så gjerne vil varme dem.
Man bør ha sans for eleganse. Å se en whippet i aksjon er en nytelse. Et whippethopp setter merke i luften og etterlater magi. Men man må ha sans for humor da de stjeler ALT. Enkelte av dem spiser alt fra rå løk til salt lakris, tyggis og rester av matpakker. Whippeteiere plukker til tider rare ting ut av munnen på sine hunder fordi de har spist noe de ikke skulle ha spist. En whippeteier trenger en god porsjon tålmodighet.....det er jo ikke noe hyggelig å forlate bilen hvis det regner, og mååå jeg virkelig gå ut når det er sååå kaldt? MAn trenger kanskje også en god posjon is i magen. Det ser til tider ganske kraftig ut når de leker og herjer. Det går som regel veldig bra. :-) Det er også en fordel å ha kalde føtter da whippeten så gjerne vil varme dem.
Man bør være klar over at det skjer noe mystisk når man skaffer seg en whippet. Man kan være aldri så mye sikker på at man bare skulle ha EN hund. Plutselig har man både to og tre. De er så utrolig vakre sammen. :-) Det er nok vanskelig å få en whippet til å utføre dressur på høyt plan. Hvor langt man kan komme vet ikke jeg, men en whippet er ikke så glad i å gjøre ting så mange ganger. Man må være ganske kreativ for å få hunden til å øve mye på de samme tingene. Jeg tror nok at om man ønsker seg en usedvanlig lydig hund, bør velge noe annet enn en whippet. Selv om jeg er helt uenig i at en mynde ikke kan oppdras.Man bør huske på at i dette rolige og elegante dyret bor en jeger. Det er forskjell fra individ til individ hvor stor denne jegeren er, men det er lurt å huske på at alt som løper foran kan være morsomt å løpe etter. Mer senere
Whippet er omtalt alt på 1600-tallet,
men regnes ikke for å ha blitt etablert skikkelig som rase før mot
midten av 1800-tallet. Merkelig nok ble den første gang anerkjent som
rase av den amerikanske kennelklubben i 1888, mens opphavslandet
Storbritannia først anerkjente den i 1891.
Det finnes flere eksempler fra historien på små Greyhound-lignende hunder helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nordengelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.
Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem av små Greyhounds og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn Italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong. Hunden var opprinnelig myntet for hetsjakt på hare og annet småvilt, men ble tidlig den engelske arbeiderklassens «veddeløpshest».
I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man´s race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhounds var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere å holde, men nesten like rask som greyhounden og derfor like velegnet til veddeløp. Whippet er som skapt for fart, men den er normalt en svært rolig og harmonisk hund som er både hengiven og barnekjær. Som de andre myndene er rasen ofte litt reservert ovenfor fremmede, og den liker ikke ståk og støy. I dag er whippet først og fremst for familiehund å regne, selv om både hundeveddeløp og hetsjakt på hare fortsatt er populært noen steder i verden. I de senere år har rasen også vist seg ypperlig egnet som terapihunder, spesielt i USA.
Whippet er en liten, men kraftfull og høyreist mynde med flotte proporsjoner og lange, muskuløse vakre linjer. Dens anatomiske eleganse og grasiøsitet utstråler en perfeksjonisme som utvilsomt bare greyhounden kan sidestilles med blant hunder. Rasestandard:
Hodet skal være langt og smalt med flat skalle og ubetydelig stopp. Ganske bred mellom øynene. Nesebrusken er sort, men hos blå hunder er blålig farge tillatt, hos leverfargede hunder leverfarget snute, hos hvite eller flerfargede hunder er flekket nesebrusk tillatt.
Ovale, klare øyne med et våkent uttrykk. Små, tynne rosenører. Saksebitt.
Halsen skal være muskuløs, lang og buet. Meget dyp brystkasse, markert forbryst og godt buede ribben. Ryggen er bred, fast og med tydelig lendebue. I stående stilling skal hunden dekke mye mark. Godt skråstilte skuldre der skulderbladstoppene er klart synlige i høyde med ryggraden. Tett tilliggende albuer, rette forben, fjærende mellomhånd. Brede bakbein med muskuløse lår, gode vinkler og lave haser. Potene er nette, godt atskilte og med hvelvede tær med tykke, sterke tredeputer.
Halen skal være lang og avsmalnende mot spissen. Den bæres svakt buet oppover når hunden er i bevegelse. Bevegelsene er frie med godt fraspark, ikke trippende eller med høye forbeinsbevegelser.
Pelsen skal være fin, kort og tett tilliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
Mankehøyde: hannhund 47-51 cm, tispe 44-47 cm.
Kopiert fra Canis.no
Det finnes flere eksempler fra historien på små Greyhound-lignende hunder helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nordengelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.
Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem av små Greyhounds og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn Italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong. Hunden var opprinnelig myntet for hetsjakt på hare og annet småvilt, men ble tidlig den engelske arbeiderklassens «veddeløpshest».
I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man´s race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhounds var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere å holde, men nesten like rask som greyhounden og derfor like velegnet til veddeløp. Whippet er som skapt for fart, men den er normalt en svært rolig og harmonisk hund som er både hengiven og barnekjær. Som de andre myndene er rasen ofte litt reservert ovenfor fremmede, og den liker ikke ståk og støy. I dag er whippet først og fremst for familiehund å regne, selv om både hundeveddeløp og hetsjakt på hare fortsatt er populært noen steder i verden. I de senere år har rasen også vist seg ypperlig egnet som terapihunder, spesielt i USA.
Whippet er en liten, men kraftfull og høyreist mynde med flotte proporsjoner og lange, muskuløse vakre linjer. Dens anatomiske eleganse og grasiøsitet utstråler en perfeksjonisme som utvilsomt bare greyhounden kan sidestilles med blant hunder. Rasestandard:
Hodet skal være langt og smalt med flat skalle og ubetydelig stopp. Ganske bred mellom øynene. Nesebrusken er sort, men hos blå hunder er blålig farge tillatt, hos leverfargede hunder leverfarget snute, hos hvite eller flerfargede hunder er flekket nesebrusk tillatt.
Ovale, klare øyne med et våkent uttrykk. Små, tynne rosenører. Saksebitt.
Halsen skal være muskuløs, lang og buet. Meget dyp brystkasse, markert forbryst og godt buede ribben. Ryggen er bred, fast og med tydelig lendebue. I stående stilling skal hunden dekke mye mark. Godt skråstilte skuldre der skulderbladstoppene er klart synlige i høyde med ryggraden. Tett tilliggende albuer, rette forben, fjærende mellomhånd. Brede bakbein med muskuløse lår, gode vinkler og lave haser. Potene er nette, godt atskilte og med hvelvede tær med tykke, sterke tredeputer.
Halen skal være lang og avsmalnende mot spissen. Den bæres svakt buet oppover når hunden er i bevegelse. Bevegelsene er frie med godt fraspark, ikke trippende eller med høye forbeinsbevegelser.
Pelsen skal være fin, kort og tett tilliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
Mankehøyde: hannhund 47-51 cm, tispe 44-47 cm.
Kopiert fra Canis.no
whippet.kondelureskogen.no
Julie Erlandsen
Julie Erlandsen
