Dette er Markus
- Markus er glad i å leke i snøen. Naturstridig for en whippet? Iallefall naturstridig i forhold til whippetens rykte som varmekjær sak somn bare beveger seg ute i sommerhalvåret. Min erfaringer at en whippet jo setter stor pris på en varm dyne. Kommer den seg imidlertid først ut, etter snusing i snøen og vurdering av om det virkelig har seg sånn at den mååå ut i dette været, leker den og kioser seg i snøen som de fleste andre hunderaser.
- Etter mye frem og tilbake, hadde jeg til slutt funnet ut at jeg igjen ville ha hund. Jeg var imidlertid veldig usikker på,hvilken rase det skulle være. Jeg så meg gjennom mange raser, så på bilder og leste mye. Jeg fant liksom ikke akkurat det rette. Resten av familien var iallefall ikke interessert. De så bare det negative. Så kom jeg på at mannen min hadde nevnt mynder ved noen anledninger. Men skulle jeg ha en sånn pinglete sofahund, da? Jeg skulle jo ha noen som kunne trekke og som kunne være kløv....noe robust noe...ikke disse tynne rare dyrene.....Jeg tastet inn mynde på datamaskinen for å ta en titt på hva som finnes. Der fant jeg Myndeklubben. Videre klikket jeg meg inn på dyr til omplassering. Fra jeg på internett så bildet av Markus var det vel egentlig gjort. Da var jeg vel egentlig solgt.
Markus er den salig sovende på bildet.
Markus ble født hos Berit-Lena
Grøtterud, Siprex i Vikersund. Han flyttet derfra som valp og dro
fra hjem til hjem. (jeg kjenner ikke historien) Berit.Lena mistet til
slutt kontakjten med han og ble først kontaktet av en dyrlege da
Markus skulle avlives med spørsmål om hun var interessert i å ta
han tilbake. Det var hun. Der ble Markus en god stund før han
flyttet til oss. Markus var en usedvanlig snill og mild hund. Redd
for alle høye stemmer, redd for lyden av skudd, redd for tordenvær,
redd for at noen skulle spise opp maten for han, redd for å være
alene. I starten var det heller ikke enkelt å i det hele tatt få
noen form for kontakt med han. Lenge, veldig lenge handlet all omgang
med Markus om kontakttrening. Sakte men sikkert opplevde jeg å
kjenne kontakt med han over stadig lengre tid. Han var redd for mye,
men ble aldri sint på noen. Katter var greit, andre hunder var
greit, besøk av fremmede mennesker var greit bare de ikke lagde for
mye støy. Markus var en klok og god hund som jeg er veldig glad for
at Berit Lena Grøtterud syntes passet for meg. :-) Som dagene, ukene, månedene og årene sammen med han gikk, ble han gladere og gladere og trygge omgivelser avdekket en morsom og leken hund som var ganske lærevillig og svært hengiven.
Julie Erlandsen
